i dag datt telefonen min bokstavelig fra kverandre. masse masse små bedar som rett og slett datt av, heilt av seg sjøl. så, då va d ikkje nok me batman-plaster og yoda på lenger. eg måtte fram me gaffaen. så nå e nesten heile fonen min gaffa-a. kun hål t laderen.
hvis d e någe eg definitvit bruge av alle eigendelane mine, så e d fonen min. ikkje bare t texty-txt å ringing, men bilder, huskelappar, avtalar, handlelister, ordbog, vekkerklokka, kalkulator, musikk, kalender (you name it! eg bruge fonen min t d) og ikkje minst: eg skrive på an. fonen har eg (mest sannsynlig) alltid me meg. så når inspirasjonen plutseligt inntreffe, så e d fonen eg skrive d ner på. eg tror at absolutt alt eg har skreve di siste 3 årå, har starta på fonen. den e nok d aller mest personliga eg har. å eg hate å kjøba nye telefon, for eg suns alltid d e så trist å kondemnera den gamle. den e min aller beste venn. den vett meir om mine innerste hemmeligheda enn eg gjørr sjøl.
men eg tror eg snart må kryba t korset å innse at eg gjerna må ønska meg ein nye t borsdagen, for d kan jo lett antas at an komme t å slutta å virka relativt snart. så d e bare å bjunna å øveføra alt t macen me ein gong! d aller finaste me an e at an nok aldri komme t å bli stjålen (bank i bordet!), for d ingen som vil ha ein fon som ikkje henge samen, bortsett fra meg.
så. bilde uke 5:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar