and reconcile to what?

(its not true - william fitzsimmons)

blei litt "hipster" bilde for uke 12. d va ikkje egentlig me vilje, men d får helle bli sånn. d ska symbolisera tomt. masse tomt, men alligavel ikkje. (+ eg lige så godt magnetane eg kjupte på Lousiana i køben)

everydays another chance to make it but i cant

(its not true - william fitzsimmons)

face your fears??

find me to forgive

(find me to forgive - william fitzsimmons)

for bildene di siste 5 ugene, så e d et slags tema. fust va d film noir, for me har hatt ganske masse om d på skolen den siste månen, någe eg blei ganske inspirert av. men nå ser eg at d har blitt et nutt tema heilt av segsjøl. så temaet e: something old, something new, something borrowed and something blue. haha kanskje teit, men d funke.

uke 8 - skoleveien min, som eg går kver dag, minne meg heilt enormt om trondheim, ironisk nok.

something old

uke 9 - fortsatt skoleveien min, men den har blitt litt forandra i løb av året. uansett, d e onna motorveien, å e tydelig film noir inspirert.

something new

BONUS!! dette bilde e evigt kult opp ner!!

uke 10 - denne ugå måtte eg sei fra meg bachelorplassen min uden at eg hadde forberedt meg på d. så då blei eg årsstudiumstudent isteden, av grunner eg ikkje heilt forstod, elle va enige i. eg lige ikkje å ta avgjørelsar uden å tenka meg nøye om, men eg måtte bare innfinna meg me at kvinnedagen måtte ver ein bra dag å ta livsviktige avgjørelsar på uden gjønåtenking. då blei tiå mi i kristiansand veldig forkorta. trist.

something blue

uke 11 - d e heilt tilfeldig at dette e fra mike posner-konserten på folken, så musikken i segsjøl e ikkje viktige her. d e vel helle at d e ein konsert (å den fant sted i uke 11, logisk nok), någe eg går møje på, å musikk, som eg bruge all fritidå mi på å alle pengane mine på. denne ugå kjupte eg og belettar t ryan admas i oslo i juni, ein konsert eg aldri aldri hadde trodd eg sko få oppleva. (HURRA!!) musikk, d e någe eg låne. någen som e andre sitt, som eg låne, og gjørr t mitt.

something borrowed

but its not true

(is not true - william fitzsimmons)

eg vente vente vente vente vente vente vetne på at den nya pladå t william fitzsimmons ska komma på spotify. nå har eg venta skikkelig lenge. KOM!!! NÅ!!! eg har ikkje tolmod igjen.

så mens me visst vente litt t, så kan me hørra på denne.




(p.s. bildene for ugene komme om bittelitt. di må bare organiseras.)

and the backs of my eyes hum with things ive never done

(welcome home, son - radical face)

eg skrive på opptagsprøven min. i dag hadde forfatterbesøg på skolen. Bjarte Breiteig hette han. eg leste bag på bogå hans at han hadde gått på skrivekunst, men eg tårte ikkje spør an om d. kanskje han ikkje suns d va så kult å snakka om, siden han ikkje nevnte d sjøl. akkorat som meg, som ikkje suns d e så kult å snakka om, å som suns at ein kunstnarsjel burde klara seg på eigenhånd uden å få hjelp av någen som angivelig ska konna d. for koss kan du egentlig konna d? d e jo kunst.

einaste eg vett, e at eg e stuck, å at eg trenge hjelp å komma viare å hjelp t å bli verkelig flinke. skrivekunst virke som den einaste løysningen akkurat nå. enlighten me, hvis du kan.

june tror eg e vinterdeprimert. eg tror eg e all around deprimert. for dette e meg:

Han kjem ikkje lenger, og står
fordømd i ein haustdrøymd vår. - tor jonsson

eg fant ikkje ud ka dikt d va fra, men d e jaffal tor jonsson. han lige eg godt.

dette e fuste strofen i Einsemda

Dette: å stå åleine
midt i ei verd så grenselaust rik,
er som å leva livet
i lag med sitt eige lik.

ein dag vil eg og ha sånne ord som tor jonsson. håbe eg.

stay on these roads we shall meet i know

(stay on these roads - a-ha)

d e rart me tid. koss tid kan gå seint elle fort. koss tid kan ver masse på lide tid, elle koss tid kan ver lide på masse tid. at tid kan følas så veldig lengesiden, elle så veldig kort siden. at tid som e kort siden kan følas som lengesiden.

koss tid kan ver lengesiden men følas som i dag.  ♥

will it be my heart or will it be his

(comin' home - city and colour)

koffår bor eg her, kor alt e dyrt, eg e steinblakk all the time, spisa proteiner e ein luksus og d e mordvåpen udenfor vinduet mitt og syndefloden i markens??

når eg burde bo her?? (seie segsjøl koffår eg burde bo der, italia altså)

eg e så leie av å ikkje konna gjørr d eg vil, at eg faktisk vurdere for realz å slutta å studera å bjunna å jobba. någe e ikkje rett i den likningen!


koss digg hadde d ikkje vert å ha rå t den spaniaturen i juni nå lizzm?? eg e solte å i want out.