d e vel ingen hemmelighed at eg ikkje e spesielt glae i snø. å i trondheim e d som kjent eindel snø, elle, d går onna navnet snø, men me vett jo alle som bor her at d e is. men. januar har vert gode me meg i 2009. så eg ska ikkje ver sure å kjefta, men faktisk tenka øve di tingå eg lige me snø.
den eine å beste tingen me snø, e at d blir stille. heilt stille. akkorat som ein gigantiske glava på heile byen. å d e deiligt. for ellers i ein storby e d så møje støy heila tiå. å d e fint å konna gå udforbi å ha d heilt stille. eg e veldig glad i stille. suns d e altfor lide stille sånn heilt generelt, å i vårt hus. så eg lige veldig godt å ver ude når d e snø, for d e litt peaceful rett å slett.
nerturen me stillheden e at vis d komme ein bil bag deg så hørre du an ikkje. men om du e ein av di som spele musikk altfor høgt i øyreklokkene, har du vell strengt tatt d problemet alltid. (+ du komme t å udvikla dårlig hørsel)
den andre tingen e litt lame, men alligavel. når d e snø, så sedde du spor når du går. d hørres kanskje litt metaforisk å klisje ud. men eg meine faktisk fysiske spor i snøen. for eg lige veldig godt å laga spor me skonå mine, for eg har så mange kule sålar. d e fint å se et bevis på at eg faktisk eksistere, for av å t kan d vira som me ikkje gjørr d. greit me någen spor som fortelle meg at eg netopp stod der bårte, å nå står eg her. å eg suns d e kjekt når eg ser spor som e lige mine. du kan sei ganske møje om ein person itte kass sko di har.
men metaforisk sett så e d jo kjekt å sedda spor. for eg sedde nok ikkje så mange spor t vanlig, sjøl om d e koseligt å lada som eg gjørr d, bare sånn for min egen egoisme. å du kan ikkje sedda spor i støv, for å ver litt i d poetiska hjørna.
nerturen me sporå e at andre sedde spor oppå dine. å d e jo litt dårligt gjort å bli øvegått. (oh snap!!) å d smelte å forsvinne, elle fryse å blir t is. så uansett e d ein kortvarige glede, så kanskje d ville vert bere å bare trødd i våde asfalt, så hadde eg vert permanent.
ein treie ting e klart at d e fint å se på et snødekt landskap. from a distance anyways...
å den fjerde tingen e at eg vett at snøen vil forsvinna av seg sjøl om ikkje så lenge. å d e ein ganske trøstande tanke å ha når eg kjempe me alle musklene eg har i kroppen for å holda meg om ikkje mange, men jaffal 2 cm øve bakken. den isen e unkind.. well. keeps me from having to work out. å d e aldri feil. hihi