the place that we called home will someday watch you leaving

(if you would come back home - william fitzsimmons)

goodnight big moon sweet dreams baby

(crazy ride - michelle branch)

eg e IKKJE felen av meg. d e høyst sjeldent eg blir skremt elle redde, av någe som helst. d går ikkje an å hoppa fram å se BØ! t meg. eg kan tella på ei hånd di gongene eg har blitt redde i ein film. men fy søren! eg tørr ikkje gå å legga meg! eg tørr nesten ikkje å blunka! eg va å såg black swan i dag. d e d SYGASTE eg har vert me på! di har tatt skumle ting t ein heilt nye dimensjon! du vett når du ser skumle filma, så sidde du bare å vente på at ting ska skje, for d e forventa, å du vett alltid kati di skumle tingå komme. d e liksom standard. i black swan så trekke di d ud å ud å ud å ud. så forvente du at någe skummelt ska skje, men så skjer d ikkje, så vente du litt t, men ingenting skjer, så tenke du kanskje d ikkje sker alligavel, men du vente litt t ford, men ingenting skjer, så når angsten har sloppe i magen å du tenke då skjer d ikkje då, så BANG!!!

nå kan eg aldri gå å se ein oppsetting av svansjøen. eg kan aldri hørra på speledåsen min igjen. (for den har same sang som på speledåsen i filmen) eg tørr nesten ikkje se meg i speilet. hvis dette e starten for ein heilt nye dimensjon på psykologiske thrillera, så komme den avskafte ideen om å gå film-bachelor t å bli grundig revurdert. ALDRI har eg blitt så utfordra på min egen "ka-handle-denne-filmen-om-tolkning-mens-eg-ser-an"-oppfattelse. eg trodde eg hadde forstått d, så naj, d hadde eg ikkje. så trodde eg d igjen, men naj, d hadde eg ikkje. dette e et fantastisk stykke kunst som ikkje gjer någen løysning før rolleteksten komme. FANTASTISK!! men heilt grusomt for håbet om søvn. hvis denne ikkje får oscar på sundag komme eg t å musta all respekt for hollywood for alltid.


så mens ein slide me å manna seg opp t å pussa tennene, så gjørr ein slike ting i staden, som å hørra på denne sangen.

darling maybe someday

(carry you with me - tyler burkum)

“Life is never easy for those who dream.” -Robert James Waller

"Sucks to be me." -cathrine

like a waterfall in slow motion

(the limit to your love - feist (her cover av james blake - limit to your love)

å sei at eg lige å ta bilder ville ver ein skrekkelige underdrivelse. å sei at eg elske å ta bilder vil fortsatt ver ein underdrivelse. eg e heilt ubeskriveligt glade i å ta bilder altså. så for uke 7, direkte fra kbh og bånnen av ei stella-flaska:

 

denne sundagen fulle d og me ein ekstra musical guest. vell verdt ein listen!

så mange smukke mennesker i indre København

(natteravn - rasmus seeback)

litt forsinka, siden eg reiste t kbh natt t sundag, sjøl om d gjorde d ganske lett å finna på et bilde. så bilde for uke 6:

hvis eg ber på mine kner hvis eg love deg solskinn og strålande ver hvis eg gir deg alt du vil ha vil du då bli glad vil du då bli glad

(alt du vil ha - bjørn eidsvåg)

EG GLEDE SÅ VILT MASSE T KØBENHAVN!!!! EG VIL AT D SKA VER NÅ!!! men, eg har ennå prosjektrapport igjen å skriva, OG heikudikt. jepp. d e ikkje ein spøg. prosjektrapporten ska inneholda et heikudikt. å d ska inn på fredag. eg har ikkje bjunt.

eg trøyste meg me at om mindre enn ei uga, vil dette vidunderet av et kamera endelig ver i mine hender. *bank-i-bordet!!* JIPPI!!!

 

youll always be my baby my baby my baby

(my baby - julia stone)

i dag datt telefonen min bokstavelig fra kverandre. masse masse små bedar som rett og slett datt av, heilt av seg sjøl. så, då va d ikkje nok me batman-plaster og yoda på lenger. eg måtte fram me gaffaen. så nå e nesten heile fonen min gaffa-a. kun hål t laderen.

hvis d e någe eg definitvit bruge av alle eigendelane mine, så e d fonen min. ikkje bare t texty-txt å ringing, men bilder, huskelappar, avtalar, handlelister, ordbog, vekkerklokka, kalkulator, musikk, kalender (you name it! eg bruge fonen min t d) og ikkje minst: eg skrive på an. fonen har eg (mest sannsynlig) alltid me meg. så når inspirasjonen plutseligt inntreffe, så e d fonen eg skrive d ner på. eg tror at absolutt alt eg har skreve di siste 3 årå, har starta på fonen. den e nok d aller mest personliga eg har. å eg hate å kjøba nye telefon, for eg suns alltid d e så trist å kondemnera den gamle. den e min aller beste venn. den vett meir om mine innerste hemmeligheda enn eg gjørr sjøl.

men eg tror eg snart må kryba t korset å innse at eg gjerna må ønska meg ein nye t borsdagen, for d kan jo lett antas at an komme t å slutta å virka relativt snart. så d e bare å bjunna å øveføra alt t macen me ein gong! d aller finaste me an e at an nok aldri komme t å bli stjålen (bank i bordet!), for d ingen som vil ha ein fon som ikkje henge samen, bortsett fra meg.

så. bilde uke 5: