d har vert ei shitty uga. kaskje ei av di mest shitty t nå i år. e vel rett å sei at eg e ganske nerbrutt. bare ein advarsel vis du tenkte å lesa vidare...
eg e 20 år. eg e ikkje tenåring lengre. eg e d staten å sikkert eindel andre folk og vil kalla ein voksen person. eg har flytta heimante. eg lage min egen middag. eg vaske mine egne kler. eg tjene mine egne penga. eg bestemme sjøl ka eg vil gjørr å kati eg vil gjørr d. men eg e ennå bare 20 år. eg har venner som e ca i same alder. eg e student. eg drikke øl. i følge hisorien, mamma å pappa, kem som helst som har vert student, ska dette ver den besta tiå i livet mitt. i livet vårt. i livet t alle di i heile verden som e ligesinna me meg. e dukje enige?? d burde ikkje ver någen bekymringa i min kvardag. d burde ikkje ver någe kjipt. d burde ikkje ver någe trøbbel elle mas elle drid elle någen form for ubehageligheder. d ska ver ein dans på roser. kver dag ska bringa me seg glede å sollys å nye erfaringa å minner som ska bli verdsatt å sitt tbage på i mange mange mange tiår framøve. d ska ver himmel på jord. så koffår e d et helvette då??
d hørres kanskje teit ud, emo ud, deprimeraness ud. å d e kanskje d d e og. d e heilt forferdeligt grusomt at d ska ver et helvette å ver bare 20 år. koffår kan d ikkje ver et helvette når du e 80?? når folk dør uansett. når du har dårlige helsa å bor på pleiehjem å har demens å gjikt å alt aent du kan ønska deg av alderdommen. då konne alt drid komt på ein gong. for då har du ingenting aent å gjørr på enn å ligga i sengå di å tenka på d uansett, for alt e et helvette frafør av.
eg har ikkje tid t å å gå ront å tenka øve alt som ikkje e sånn d burde ver. eg suns d e feigt å eg suns d e dårligt gjort å eg suns d e unødvendigt. men mest av alt så har eg ikkje lust. eg har ikkje lust t å ikkje få sova om nåttå. eg har ikkje lust å ligga vågen å hørra på at andre grine seg i søvn. eg har ikkje lust å bygga opp mitt liv å mine minner som eg ska ha resten av livet, som eg ska fortella mine eventuelle barn å eventuelle barnebarn, på någe som ikkje e kjekt. på någe som eg ikkje vil huska. på någe som eg håbe vil forsvinna fra min hukommelse lenge før eg treffe någen som helst form for alderdom.
shit happens, i know. å d skjer me alle å d skjer relativt ofte. men d e ikkje meiningå at folk ska ha d vondt når di ennå ikkje har starta på livet sitt. di ska ver egoistiske. di ska tenka på segsjøl. di ska bry seg om teide bagatellar som kjerestar som ikkje ringe å kranglar me susken. di ska drikka seg dridas å ikkje huska d ittepå. di ska ikkje måtta sei farvell t sine venner i svarte kler. di ska ikkje måtta setta seg inn i bivirkningar å behandlingsmetodar for dødelige sykdommar. di ska ikkje erfara at di bitte små tingå di bryr seg mest om, faktisk ikkje betyr någen verdens ting å d stora å heila. di ska bare få lov t å leva. leva. å d livet ska ver bekymringsfritt.
eg forstår den greiå me at "før d blir bere, må d bli verre." men eg tippe eg snakke for nesten alle på min alder, at di siste 15 årå har vert verre, så koss møje verre ska d egentlig bli før d blir ein random heilt ok??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar